Det å være mor til en på 8 år,en på 3 år og ei på 2.5 år kan gjøre alle og enhver grå i håret og noe distrè...dette som følge av at barna har god fantasi,ekstremt mye energi og FRYKTELIG mange "gode" ideèr.... (det siste gjelder da mest de to minste)
Når mamma da er distrè av natur,sliter med hukommelsen pga konstant søvnmangel og etter siste runde med blodprøver hos legen fikk konstatert fullstendig,helt aldeles,kornisk tomme jernlagre i kroppen er det vel ikke så rart at jeg føler meg som en 14 dager gammel utvasket og surnet kjøkkenklut... (ifølge legen var det de tommeste jernlagrene h*n hadde sett...da ER det tomt da)
Dette er jo igrunn en positiv beskjed...for da vet jeg at ting blir bedre. Jeg har gått rundt i "søvne" i noen måneder nå..jeg glemmer alt mulig rart,jeg vil sove hele tiden og jeg svarer i hytt og kanel når noen (les ,mannen) spør meg om ting... Det har forøvrig ført til en del latter og rare blikk fra min kjære :p Heldigvis har han også noe redusert hukommelse,så han glemmer fort de teite tingene jeg sier :D
Vel,vel...jeg har noen grusomme eksempler på mitt nivå av distrèhet...tror ikke det er et ord engang...men det blir noen episoder iløpet av en mnd hvor mamma må snu på tur til skole og barnehage for å hente barnehagesekk,uteklær etc...jeg har enda ikke glemt noen av barna da!! BANK I BORDET!
Den flaueste episoden måtte være siste legebesøk..hvor jeg fikk med meg endel papirer fra legen..bl.a sykemelding og resepter...i skranken på legekontoret er det trivelige jenter som jobber og jeg slengte ut et par spøker om hvor distrè jeg er og sånn...vi lo,jeg betalte legetimen og kjørte hjem. Jeg tenkte nemlig og rekke apoteket og underskrive sykemeldingen før jeg skulle hente mine søte håpefulle. Så jeg begynte og lete i bilen...veska...inne i huset...ute i bilen igjen...og måtte innse at papirene lå igjen på disken...på LEGEKONTORET!! Klokken var jo da halv fire så de søte jentene var jo gått hjem.... Den som slukøret måtte ringe klokken halv ni neste morgen for å etterlyse papirene var meg....hun lo godt i andre enden da jeg presenterte meg...
Så jeg kjørte de 2,5 milene tilbake til legen for å hente mine papirer og spurte samtidig om noen kunne peke meg i riktig retning ang. veien hjem :p
Nå har jeg startet med jerntilskudd og sånn i tillegg til de vitaminene jeg må ta pga at jeg er GBP-operert...tablettene er igrunn et helt måltid i seg selv. Men nå blir det nok ordnings på hverdagen...hvor mamma skal få tilbake hukommelsen,våkne av koma og slutte å fryse! Det er i vertfall lov å håpe...
Hvis jeg husker og ta medisinen min da..... :D
